Jeg fikk tilsendt et håndskrevet brev ifra en kunde som jeg med tillatelse fra henne har fått lov å dele med dere. Du trenger ikke å være en toppidrettsutøver for å bruke en mentaltrener!

 

Jeg er en kvinne på 61 år. Etter en voldelig barndom både fysisk og psykisk med en sterkt alkoholisert far fikk jeg mitt første angstanfall ca. 32 år gammel. Jeg begynte straks hos psykolog og jeg har med tiden prøvd all den behandlingen som var tilgjengelig i Telemark. Jeg ble bare sykere og sykere, og med en psykisk sykdom blir man ensom. Etter 25 år med angst fikk jeg en høy dose sobril hver dag. Dette hjalp meg til å kunne leve et tilnærmet normalt liv.

 

Jeg ble anbefalt Frank av en bekjent, og jeg bestilte time. Alle som har vært utsatt for sterke traumer vet hvor vanskelig det er å få tillitt til andre mennesker, i tillegg til at vi er ganske skarpe til å lese andre og om de er gode eller dårlige for oss. Jeg måtte opp hos Frank med lite forhåpninger. Jeg fikk straks tillitt til han, jeg skjønte at han forstod hva jeg strevde med og at han ønsket å hjelpe meg. Nå begynner solskinnshistorien. Når jeg får tillitt til et menneske så gir jeg alt. Den første timen bare pratet vi og jeg glemmer aldri hva han sa til meg. «Jeg skal lære deg å få opp alle følelsene dine for hva de slik at de ikke slår ut som angst og depresjon». Andre time kjørt han på. Bestemt, men vennlig. Hans behandling går ikke ut på hendelser. Han går rett på følelser. Hvordan han klarte det vet jeg ikke, men han dro meg rett tilbake til all redselen, sorgen, fortvilelsen og hatet som var lagret i meg gjennom 60 år. Det var vondt, men det var ikke noe å være redd for. Frank ledet meg rolig og bestemt igjennom det hele. Jeg husker ikke resten av den dagen, men jeg husker uendelig godt dagen etter. Det var en av de vakreste dagene i mitt liv. Jeg våknet med en uendelig følelse av vemod og angsten var vekk. Jeg hadde noen timer til. For 17 år siden mistet jeg min eneste bror. Jeg klarte ikke å gi slipp på broren min som jeg var så glad i og ikke hadde klart å beskytte mot far. En time brukte Frank på det, og jeg kunne endelig gå til graven til min bror og si adjø. Adjø, men en dag sees vi igjen.

 

Etter hvert sluttet jeg med Sobril, det var ikke noe problem. Senere har jeg hatt en time når ting har rotet seg til oppe i hodet mitt for jeg er fremdeles en følsom person. Da rydder Frank raskt opp og setter ting på plass. Jeg føler at han skjønner meg bedre enn jeg skjønner meg selv. For meg er det en stor trygghet at han bare er en sms unna. Livet mitt er godt nå. All den gleden og det gode humøret jeg ble født med er kommet tilbake. Som alle andre har jeg mine sorger og problemer, det er å være et levende menneske. Jeg har mistet mesteparten av mitt liv, men jeg har valgt å ikke se tilbake. De årene jeg har igjen skal jeg leve et verdig liv. Jeg har fortalt min historie så kort som mulig, og jeg har fortalt den for at jeg brenner for at andre skal ta sjansen og prøve denne behandlingen. Frank behandler på forskjellige måter, alt etter som han ser den personen som kommer til han.

 

Så til deg som har det vondt og sliter på en måte som ikke friske mennesker forstår. Ta sjansen. Du har ingenting å tape. Og får du tillitt åpne opp alle dine hemmelige og vonde rom. Våg å kjenne på all smerten. Frank forstår deg. En kan mange ganger føle at det man sier høres dumt ut, men for Frank er det ikke dumt. Ikke tenk. Bare kjenn på følelsene du sitter med og sett ord på dem.

 

Lev deg inn i de følelsene du engang ble påført. Det er veien til en ny frihet. Takk Frank for at du gav meg livet i gave. En stor takknemlig og glad klem fra kvinne 61 år.   

Comment